Bok om Eikers bruksmusikk gjennom tidene...

«»

1/1Jan Henrik Eriksen

Vi i Eiker spellemannslag har allerede begynt å tenke på 50-årsjubileet!

Da vil det selvsagt foreligge en beretning om lagets aktivitet gjennom disse 50 årene, men vi har satt oss et enda høyere mål. Vi vil prøve å finne røttene til den musikken som vi har på vårt repertoar. Da snakker vi om "Eikers folkemusikk", som i det store og hele er gammeldans (runddanser). I forbindelse med våre to konserter "Hjembygdens toner" - Nedre Eiker 2013 og Øvre Eiker 2015 - presenterte vi programhefter med enkle faktaopplysninger om vår Eiker-musikk, om våre komponister og våre musikere, men det ble ikke gjort noe forsøk på å forklare grundig hvorfor vår musikk er som den er eller hvor den stammer fra.

De eldste notene vi bruker, er nedtegnet av Anders Olsen Liverud (1810-1889) ca. 1825. Vi finner det naturlig å stille spørsmålet: Hvilke sosiale, kulturelle og økonomiske betingelser lå til grunn for den enorme musikalske utfoldelsen til Anders Olsen Liverud? Han begynte med musikk som tenåring og var spellemann gjennom hele livet. Hvilke tradisjoner bygde han på? Musikk oppstår ikke "av seg selv". Den har et opphav! Mennesket har levd med musikk i mange hundre år her i landet. Men når gjorde musikken sitt inntog her på Eiker?

På slutten av 1800-tallet startet gullalderen for gammeldansmusikk. Da kom nemlig trekkspillet. Hva skjedde i møtet mellom dette instrumentet og fela - og andre instrumenter? Impulser kom fra ulike deler av Europa.

For noen år siden la Steinar Bottegård fram et forslag om å gå grundig til verks for å få svar på våre funderinger. Styret i ESL behandlet saken og støttet Steinars ide, som også har fått tilslutning fra ESL i form av årsmøtevedtak. I første omgang er det bevilget kr. 25.000,- til et forprosjekt som går ut på å klarlegge omfanget av arkivstoff. Professor i musikkhistorie Anne S. Blengsdalen, som er ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Bø, skal utføre dette arbeidet. Hvis forprosjektet faller heldig ut, har Anne tatt på seg å skrive en monografi om folkemusikken på Eiker. (Monografi brukes som betegnelse på ei bok/et verk basert på forskningsresultater.)

Styret arbeidet målbevisst for å finne en forfatter med de nødvendige musikkhistoriske kunnskaper og med dokumentert erfaring fra liknende prosjekter. Valget falt altså på Anne Svånaug Blengsdalen.

Hun oppfyller våre krav. Her er det naturlig å trekke fram to av hennes publikasjoner, som begge har stor relevans til vårt prosjekt: I 2011 ga hun ut praktverket "Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal". Her peker hun på at vi i Numedal finner treutskjæringer fra middelalderen som viser et motiv fra norrøn litteratur. Vi ser Gunnar i Ormegarden som spiller på ei trekantharpe. Forfatteren skriver videre om alle instrumenter som har vært brukt i Numedal, og hun følger musikktradisjonene opp gjennom århundrene.

I 2015 forsvarte Anne en doktoravhandling om "Stadsmusikantordningen i Norge 1660-1800 med særlig vekt på Kongsberg og Skien". En stadsmusikant hadde enerett til å spille ved offisielle - og private - arrangement i sitt distrikt, f.eks. i bryllup. Han måtte søke magistraten i en by om dette privilegiet. Det var nesten som den gamle laugsordningen for håndverkere. De som tok på seg spilleoppdrag på privat basis, ble straffet. En stadsmusikant hadde grundig utdannelse og behersket forskjellige instrumenter og ulike typer musikk. Han kunne imidlertid knytte til seg stedfortredere i distriktene rundt byen sin. Disse ble kalt "musikkforpaktere".

Til det første møtet med Eiker spellemannslags bokkomite brakte Anne med seg lister over musikkforpaktere i Christiania og Akershus stiftamt på 1600/1700-tallet. Der figurerer en viss Elling Frognes (1748-) med Eiker som sitt område. Nå har Bent Ek funnet ut at denne Elling (født 1711, død 1783) faktisk bodde på Frognes (Hokksund) ! Anne Blengsdalen har redegjort for 5-6 slik musikkforpaktere i Numedal på 1600 og 1700-tallet. Hvorfor skulle ikke hun kunne finne flere enn den ene her på Eiker? Og hvorfor skulle hun ikke kunne finne ut mye om musikklivet - og det sosiale livet - i bygda vår?

En del av musikken var knyttet til det militære, og her på Eiker hadde vi jo det Egerske kompani som først hadde ekserserplass i Sundmoen. På slutten av 1700 tok man i bruk Lerbergmoen like ved datidens "bysentrum" - Haugsund. Gjennom Eiker gikk trafikken mellom sølvverksbyen Kongsberg og havnebyen Drammen. En rekke offentlige personer og høye herrer ved sølvverket residerte på Eiker. Det er i det hele tatt mange innfallsvinkler.

Gammeldansmusikk, som er Eiker spellemannslags spesialitet, er nå på vikende front - dessverre. Ungdommen krever andre takter. Hvordan vil situasjonen være om nye 50 år? Hvor mange vil da finne glede i gammeldans? Hvis det ikke er dansere, hva da med Eiker spellemannslag? Konsertvirksomhet? Med en seriøs utredning om musikkens fortid på Eiker sammen med beretningen om Eiker spellemannslag vil vi for all ettertid ha satt spor etter oss.

Vi er sikre på at Anne greier å skaffe fram arkivstoff nok til et stort kapittel i vår 50-årsberetning. Problemet er økonomien. Bokprosjektet har en kostnadsramme på kr. 800.000 - 900.000. Eiker spellemannslag kan gå inn med midler fra egen kasse, men vi kommer ikke i mål. Litt kan vi nok kunne skaffe gjennom offentlige støtteordninger, men vi trenger andre sponsorer. Er det noen "der ute" som synes vårt prosjekt er viktig for å kunne komme nærmere musikken på Eiker?

Vil ikke dette kunne bli en spennende bok?

For innspill og tips: Ta kontakt med Jan Henrik Eriksen, som er "prosjektkoordinator".